Ida Talette

Morgenstund i Spania har gull i munn. Dagene starter med frokostblanding med ferske jordbær og kaffe på en solrik terrasse.

Deretter trer man gjerne på seg joggeskoa og det splitter nye treningstøyet, i sort og rosa, som selvsagt matcher fottøyet. Bakkene ved leiligheten er bratte som fjell, og selv i rolig gange er pulsen min nesten like høy som under intervalltrening hjemme på mølla.

Nå er pensumboka og koseboka pakket i strandbag'n, for mamsen har tatt seg halve dagen fri fra den norske skolen. Vi tenker leie solsenger i Torremolinos, og gjett hva, like i nærheten finnes der flere butikker hvor alt koster to euro og det bugner av søte smykker og pynt. Wii!

Ønsker dere alle en fin dag :-)

Den best tenkelige måten å feire en milepæl på studiet, er å sette seg på flyet til sydeligere strøk. Særlig med en god bok, splitter ny sjokolade og luksuslakris.

Mamma overrasket med uglemuffins, noe som smakte himmelsk etter gåturen langs med havet. Pappa har lastet ned uglefilm for anledningen, men før vi slenger beina på bordet, tenkte vi teste Wii dance revolution. Det er deilig å være norsk i Spania :-)

Endelig! Sirkus radius ett år etter innflytting kan vi hvile øynene på et stort bilde i stua. Valget falt på sepia, på tross av deres motsigelser. Hihi. Bildet ble forstørret i Danmark, hos et firma som imponerte med lynrask levering OG colagodis på baksiden av lerretet.

Multitasking på høyt nivå, da jeg i skrivende stund står ved grytene og kokkelerer indisk. Kjæresten er skrubbsulten, tråkker meg i kjolekanten og lurer på om ikke maten er ferdig snart. Jeg sier som Åge; hold kjeft, spis is. Eller vin, da.

God lørdag :-)

Ti uker har flydd forbi og jeg er herved nok et skritt videre mot sykepleietittelen, litt over halvveis, for å være eksakt. Hurra! Det var vært uhyre spennende, hektisk og lærerikt å være på lungeavdelingen, på den gruppen der kreftpasientene holder til. Jeg har lært om de mest sentrale sykdommene på avdelingen, om symptomer og risikofaktorer, vært flue på veggen under undersøkelser, blandet forskjellige antibiotikaer og andre infusjoner, delt ut legemidler med felleskatalogen trygt plassert under armen, i tillegg til å gjøre ulike prosedyrer på lys levende mennesker.

Det har vært enormt lærerikt og himla gøy, samtidig som det har vært slitsomt og krevende. Å møte kreftsyke pasienter og pårørende har vært tøft, rørende og veldig fint. Å gå hjem fra jobb med en god følelse i magen, en følelse av å ha utgjort en forskjell, er helt magisk. Samtaler med pasienter, hvor vi holder hverandre i hendene, med tårer i øynene begge to. Skrønerhistorier, latterkuler, vonde beskjeder og dårlige prognoser. Det er kort vei mellom himmel og helvete. Men sånn er livet, på godt og vondt.

Jeg har hatt et prakteksemplar av en veileder, som oser av empati og dyktighet. Drømmen er, en vakker dag å bli like flink som henne, og planen videre er å lese mye, øve på prosedyrer, og aldri miste nysgjerrigheten til å lære mer og viljen til å utvikles ytterligere som sykepleier.

Wikipedia sier: Kjærleik er ei menneskelig kjensle, vanligvis retta mot eit anna menneske. Kjærleik er å vere glad i nokon. Mange vil seie at kjærleik er irrasjonell av natur, og difor vanskeleg å definere.

Jeg for min del synes det er lett å definere: Kjærleik = deg og meg

I ettermiddag dro jeg med meg Stein Are på en trasketur i solskinnet. Viktig å komme seg ut nå som det er bare veier og trygge forhold for ei krøkke på isen. Hoho.

Vi tenker forstørre et av bildene som er tatt med speilrefleksen, men klarer ikke helt å bestemme oss. Etter dagens knipsing sitter vi med enda flere alternativer, men vi kommer nok i mål til slutt. Hvorvidt det skal være sepia eller naturlige farger er heller uvisst det óg. Kjæresten har ikke flest innvendinger når det kommer til pynting og interiør, men når det gjelder veggpynt på stueveggen, har han ytret sin mening. Alt med vann er bra, sier han. Ergo gikk gåturen ned til sjøen ved solnedgang, timet og tilrettelagt.

Vad tycks?

Jeg er en av de desperate sjokoladeelskerne som mer enn én gang har sendt mail til Nidar, i håp om at de skulle ta til fornuft og blåse støv av youghurtsjokoladeoppskriften.

Omsider er mine bønner hørt, både de til produsenten og de til kjæresten som var innom butikken etter skolen.

Hverdagsmagi!

Har vel i grunn aldri følt meg mer handy og kreativ enn da jeg lå på alle fire og malte trehyller en tirsdagskveld i desember.

Nå henger den bak soveromsdøra og har blitt en av favorittgjenstandene i heimen. Tenke seg det, et møbel til tjue kr som min bedre halvdel mente kunne vært snekra sammen av en sjuendeklassing.

Smykkestativet med de skjønne fuglene fikk jeg til bursdagen min, fra Steinis.

Den litt mindre hylla har enda ikke funnet sin rettmessige plass, men vi skal ta det opp i familierådet til helga. Veldig kjekt, for ettersom Skippy er min katt får jeg automatisk han sin stemme. Høhø.

Stein Are ble oppriktig bekymra da han hadde seks ubesvarte anrop på den lille timen han var og trente. "Nei nei, slapp du da, det har ikke skjedd noe, men boka mi har kommet til butikken. Gidder du hente den på vei hjem?

84 av mine yndlingslåter samlet i én og samme bok, krydret med intervju med sjefen sjøl, herlige bilder og et knippe brev og hilsener fra fans, som elsker han minst like høyt som meg. Tenk at jeg elsker en annen mann, i tillegg til kjæresten min. Stein Are var i ferd med å finne frem spaden og grave seg seks fot under jorda, da jeg satt på vors med et titall nærmest ukjente mennesker, og sa at jeg elsker Åge Aleksandersen. Nuvel, dere er vel ikke direkte overrasket.

Siden fredag kveld har jeg vært som tapt for denne verden. Jeg føler ikke lenger sultbehov, er ikke trett, glemmer nærmest at jeg deler hus med mann og katt. Jeg eier ikke tidsperspektiv og befinner meg i en boble bestående av keyboardet og musikkboka.

Kun Skippy har avbrutt meg ved én enkelt anledning, men han hadde vett nok til forsvinne like fort som han kom. Sorry, mamma er litt opptatt akkurat nå.

Vet dere hva det beste er? Om få, små dager dukker det opp nok ei bok med enda flere godbiter. Det kan ikke stort bedre bli.

Nå står kjæresten og jeg på farten. Første stopp er hos hans kusine, før ferden går videre til Jernet hvor Oslo Ess spiller i kveld. Jeg kjøpte meg egentlig en ny kjole for anledningen, fullspekket med hjerter og det hele, men fikk plutselig for meg at den var altfor søt for ei gammal tjuefemåring. Derfor blei det en trygg, sort kjole. Hihi.

Ønsker dere en fin lørdag :)